Historie

GENESIS

1991

Haugaland Dataforening begynte som en interessegruppe som antok en organisert form tidlig på vårparten i 1991. På det stadiet var det helt løse ideer og behovet for å drive med interessen for data sammen med andre som var drivkraften bak initiativtakerne.

Den 8. mai 1991 ble det første informasjonsmøte arrangert på Estrella Fritidsbygg. Her ble grunnlaget for en dataforening lagt. De frammøtte kunne registrere at de fleste hadde sammenfallende ideer om hva en dataforening skulle inneholde. Møtet resulterte i dannelsen av en arbeidsgruppe bestående av ca. 10 personer.

Arbeidsgruppen startet den 22. mai 1991 en omfattende møteaktivitet med det formål å forbedre utkast til vedtekter osv. til konstituerende general-forsamling. Fra første møte var medlemslokaler en av de sakene som det ble viet mest tid til. På dette stadiet var oppstart av BBS høyt prioritert, og dette ble det også viet stor oppmerksomhet til.

Etter fem møter i arbeidsgruppen var antall personer i denne kommet opp i over 15. Spørsmålet om BBS var nå ikke lenger regnet som en viktig sak. Grunnen for det var at mange av personene i arbeidsgruppen var de gamle brukerne og driftsansvarlige for "No Backup! BBS/CS". En ville unngå å danne det inntrykk at en dataforening ble stiftet kun for å drive en BBS. Arbeidsnavnet for dataforeningen ble endret fra "DOS - data og sosialt samvær" til "Haugaland Dataforening". Vedtektene var klare etter til dels omfattende diskusjoner over enkelte paragrafer.

Resultatene av arbeidsgruppens møteaktivitet ble presentert på et informasjonsmøte på Rica Saga den 18. september 1991. Her ble alle de frammøtte oppfordret til å måte på generalforsamlingen. Dette møtet - og general-forsamlingen - ble annonsert gjennom oppslag, avisannonse i Haugesunds Avis og løpesedler. Løpesedlene gav i særlig grad god effekt.

Styret har også arbeidet med å få maskiner til foreningen. Dette arbeidet har pågått en stund, uten at mye tid er viet til det. Resultatene er derfor få, men flere ting er i horisonten. Dette arbeidet vil bli intensivert etter at medlemslokalene er sikret.

Foreningen har ellers mottatt Donasjoner eller løfter om donasjoner fra bla. styremedlemmer i foreningen. Dette inkluderer i dag to stk. Commodore Pet, en stk. Kaypro II (CPM) og to kaffetraktere m.m.

Foreningen har en ordnet økonomi. Innbetaling av medlemskontingent har gått seint, men jevnt. Purringer vil bli sendt til de som ennå ikke har betalt i løpet av januar 1992. Salg av kaffe, brus og rundstykker på de møter foreningen har arrangert har gått med tap. Totalt er differansen mellom inntekter på salg og regning fra Rica Saga på ca. kr. 200,-.

Styret har diskutert metoder for å øke inntjeningsevnen på slike arrangement. Systemet med å legge fra seg betaling i en skål baserer seg på total ærlighet blant de frammøtte. Erfaring har vist at dette ikke holder i praksis. Styret vil allikevel forsøke dette opplegget noe lenger. En vil i framtiden henge opp prisplakater over bordet med forfriskninger. En annen måte å dekke utgifter til slike arrangement på er å kreve inngangspenger av ikke-medlemmer o.l.

Styret har lagt opp et nøkternt budsjett for 1992. Til nå har de største utgiftene vært porto til store utsendelser. Disse vil det bli mange flere av i 1992. Utgifter i forbindelse med et fast medlemslokale vil nødvendigvis bli store.

Aktivitetsnivå i styret har vært høyt gjennom hele vinteren. Et mål for 1992 vil vært å arrangere medlemsmøter en gang i måneden. Etter at medlemslokaler er skaffet, vil de bli åpne kvelder 1-2 ganger i uka. Kanskje hyppigere.

På vegne av styret ønskes et riktig godt DATA-År.

Hans Martin Dimmestøl sekretær

TING SKJER

1992 (Fritt oppdiktet av Karl T.)

Etter litt om og men, kom styrets øyne til å falle på et lite hus i Strandgaten, ved navn 41. Der flyttet foreningen inn alle sine eiendeler, og aktiviteten fikk et drastisk oppsving. Onsdag og fredag ble oppsatt som fast møtekvelder, der hvem som helst kunne stikke innom for å slå av en god prat med likesinnede.

Etter hvert ble også torsdagen tatt i bruk til C-Kurs. Siden foreningen var i underskudd på maskinvare, ble kurset flyttet til fasjonable lokaler i Aksdal, der System Design oppbevarte sin maskinpark. Interessen for C-Kurset var stor, i gjennomsnitt var oppmøtet rundt ti deltakere per kveld, fordelt på alle aldersgrupper, men med hovedvekt blant studenter. Det tok ikke lang tid før C-Gruppa produserte sitt første verk; MasterMind (også kjent som NeverMind), ikke lenge etter kom også Othello ut, og vi syslet også med ideen om TradeWars, men denne ble lagt på is over sommerferien, og har siden blitt der.

Fredagene ble etter hvert dedikert til Sci-Fi, og vi hadde visninger av ulike filmer som Tron, T2, Abyss m.m. Filmene var artige nok de, men det som trakk folk var diskusjonene over emnet (Sci-Fi) etterpå. (Blant annet konstaterte vi at det ikke finnes intelligent liv i Sveio.)

Det var i de dager at Ultima Underworld var en revolusjon, og folk var hekta på rollespill i alle former (Moria rulez!!). I den forbindelse arrangerte John Ivan Wiik og Gunnar Bjelland et fantasy-scenario i Steve Jacksons GURPS. For mange var dette det første møtet med ekte rollespill, og alle var enige om at duoen Wiik/Bjelland gav mersmak. Men, da lokalene var i format S, måtte rollespillerne trappe ned aktiviteten etter hvert, til fordel for andre aktiviteter.

Husleia ble sponset av medlemmene selv. Utvalget i kiosken var stort. I tillegg til sjokolade og brus, solgte vi også varmmat som hamburger, pizza, ymse pastaretter og pannekaker. Naturligvis stod også is på plakaten. Drammens Is stod for påfyll, slik at det var alltid et godt utvalg i fryseren.

Men JIW var ikke død, i motsetning til hva flesteparten av medlemmene trodde. Etter nedprioriteringen av rollespillerne, samlet han en håndfull trofaste medarbeidere, og i nattens mulm og mørke, på dager lokalene ikke var i bruk, plottet han og hans kumpaner gjenoppståelsen av gamle dagers bragder og berømmelse. Da planen var timet og tilrettelagt, slo han til med et av de mest ambisiøse prosjektene i HDFs historie: LIVE!

På Sandbekken, et øde sted ingen hadde hørt om, drog han foreningens unge og håpefulle til en uforglemmelig opplevelse. Intensjonen var ekte rollespill i skog og mark, hvor hver man spilte sin rolle i et sindig plott, der ingen visste hvilken skjebne ventet dem, men akk. Et nytt nederlag ventet JIW og kumpanene: Vestlandsværet. Hele suppedasen ble mer eller mindre avlyst på grunn av et regnvær som målte 7.8 på Richters skala. For at fiaskoen ikke skulle bli komplett, holdt JIW en magisk tale midt på natta iført nydelige lyd-og-lys effekter med røyk, og hele seansen ble avsluttet på søndagen, i oppholdsværet manet frem av JIW, med en større kamp mellom De Gode og De Onde, der De Gode overlevde. (Nåja ... -Ratashee)

Selv om lokalene i Strandgaten kanskje var litt små i det lange løp, var oppmøtet upåklagelig. Haugland Dataforening var nå mer enn et faktum; den var et ytterst aktivt tilbud til datainteresserte på Haugalandet.

Karl T.

-10oC

1993

Ja, da var vi ferdige med enda et år, og dette er det tredje året siden Haugaland Dataforening ble startet. Det var også et stort år i det at vi flyttet på oss fra Strandgaten 41 til Sørhauggaten 205.

Det var en stor beslutning å ta, så dette ble fremlagt på et medlemsmøte i juni, der det ble vedtatt at vi skulle slå til og forsøke dette lokalet.

Det ble også skrevet ned hvem som skulle gjøre hva når det gjaldt oppussingen av det nye lokalet, dette skar seg naturligvis, slik at den oppussing som ble gjort var av de som hadde tid og mulighet til å være med når en eller annen fant ut at det var på tide å gjøre noe for å få orden på de nye lokalene.

Så, i begynnelsen av august tok vi og samlet sammen alt rasket vi hadde, "lempet" det på en lastebil og henger, fikk fraktet det bort til Sørhauggt 205, og "lempet" det inn.

Men før dette hadde vi en dugnadskveld den 4. mars, da vi fikk satt opp et arbeidsbord i den ene enden av det store rommet i Strandgaten 41. I tillegg til snekringen fikk vi ryddet og kastet endel søppel.

Av maskinutstyr har det ikke endret seg så mye, bortsett fra at vi disponerte en Amiga frem til vi flyttet, etter flytting ble den ikke koplet opp igjen, så eieren kom og ville ha den med seg hjem. Men, vi fikk da se hvordan en Amiga fungerte den tiden vi hadde den tilgjengelig.

PC-ene har det ikke skjedd så forferdelig mye med, bortsett fra sporadiske endringer i konfigurasjonen. De gamle tamme PC-ene har det vært mange forsøk med, den ene var ganske grei, og den stod og trakk folk helt til vi flyttet.

Hele våren og sommeren koste vi oss med TradeWars 2002 og vi forsøkte å få en oppdatert versjon som vi kunne spille med. Men dessverre viste det seg at dette firmaet ikke eksisterte lenger, og vi måtte da nøye oss med den demoversjonen vi hadde.

Utover høsten og vinteren var det stadig noen som kunne ta med seg sine maskiner ned til foreningen for å kunne spille diverse spill (noen også i nettverk) utover kveldene og nettene.

Nettverket er oppe og "går", så det er fullt mulig å kople seg på, du kan til og med låne nettverkskort til din egen maskin og prøve deg i de nettverksspillene vi har.

Når det gjelder spill bytte, så er det ikke skjedd noen rivende utvikling, det har vært få som har vært interessert i å bytte spill, og det har dermed heller ikke vært noen særlig utbytting av de spillene vi hadde ved forrige årsmøte.

Med rollespill-gruppa har det ikke skjedd så mye dette året, det kan ha sammenheng med det som skjedde på årsmøtet i fjor, da det som kjent ble foreslått å ta et "symbolsk" beløp av de gruppene som ikke hadde noe med data å gjøre. Dette er aldri blitt praktisert, og eksisterer kun "på papiret". At dette skulle ha noen som helst innvirkning på hyppigheten av rollespill i lokalene hersker det tvil om. Men det har da vært "litt" aktivitet på dette feltet også.

Science-Fiction-gruppa har i året som gikk fått med seg de episodene av Star Trek som SKY One sendte før de begynte å kode sine sendinger over eteren. Enkelte medlemmer har også prøvd å sende underskriftslister til TV2 for å få dem til å begynne med sendinger av Star Trek, dette gjelder både den gamle og nye TV-serien.

Det mest aktive folk har gjort når de har kommet på møtene er å sette seg ned foran videohylla, og se om det har kommet noen nye kassetter med Star Trek, og dersom så var tilfellet, har den som "kom først til mølla" lånt med seg de(n) sist ankomne kassett(er).

Salg av mat og drikke har gått fremover, det er for det meste takket være Drammens Is, med deres utvalg er det alltid noe som frister. Noen ganger har det vært så mye å velge i at folk har hatt problemer med å bestemme seg, andre ganger har folk rast over at utvalget var for lite.

Vi var også uheldige her i vinter, da Reidar og Ruben kom inn en onsdag viste det seg at en eller annen hadde glemt å sette i kontakten for fryseboksen etter at mikrobølgeovnen hadde vært brukt på fredagen. Vi måtte da kaste fryse-varer for 1500-2000 kr. Kombinert med baksmell på 3500,- fra Strandgt. 41 satte dette foreningen i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi har etter dette "krakket" slitt med å innhente disse pengene utover vinteren. Her kan det nevnes at medlemmene har vist imponerende vilje til å dra i gang arrangementer for på denne måten å øke omsetningen i kiosksalget.

Avisgruppa har i året som gikk ikke klart å frembringe et eneste nummer av vår fremragende avis, Hans Martin Dimmestøl, avisens eminente redaktør forteller at hele redaksjonen falt sammen og har ikke klart å reise seg igjen etter at det ikke var noen som var interessert i å være med på dette fantastiske opplegget.

Det dukket opp nye ansikter i år også, noen av dem har vi klart å holde på, men endel har dessverre ikke vist seg etter første forsøk. Nå må vi snart lære oss å behandle nykommere slik at de er interessert i å komme til oss og lære mer om det vi holder på med. Dessverre har medlems-lokalene vært i en slik tilstand at flere mulige medlemmer regelrett er blitt "skremt" vekk fra blitz-rønna. Folk er altfor sløve med å rydde etter seg.

1993 kan summeres opp som det året vi flyttet fra små, trange (og varme) lokaler i Strandgt. 41 til STORE, stygge og kalde lokaler i Sørhauggt. 205. Dette har vært en stor opplevelse for de som har vært med. Hvis vi nå bare kunne finne oss lokaler som er passe store, passe pene, varme om vinteren, kjølige om sommeren og i samme prisklasse så ...

Til neste år må vi forsøke å gjøre noe med medlemsmassen, den er for liten til å kunne drive lokalet i Sørhauggt. 205, men for stor til det lokalet vi hadde i Strandgt. 41. Noe må gjøres!

Skrevet av: Reidar Lillebotn - Formann Fritt modifisert av: Helge Syre - Sekretær

EXODUS

1994

I løpet av 1994 skiftet HDF lokaler to ganger, begge lå på Hasseløy. Det første var stort og flott, med fire rom, et hvor det var kiosk, et med benker, maskiner og TV/video som var egnet til diskusjon og samtale mellom medlemmene, et som var "utstyrt" som et verksted, hvor det nesten alltid var en eller annen maskin som det ble jobbet med, det siste rommet ble ofte brukt til rollespill, og var meget egnet til dette ettersom det var innredet som et konferanserom. Det kan også nevnes at foreningen fortsatt hadde en fryseboks og mikrobølgeovn som stod ute på gangen i det første lokalet.

Dette lokalet kostet en del, men så lenge det var mat og drikke i kiosken gikk økonomien i null. Det var da det ble tomt i kiosken at disse lokalene ble for dyre. Grunnene til denne fatale vendingen kan være mange, men en av dem er at en av de mest aktive medlemmene, Holger, flyttet. Romsteringen i verkstedet resulterte med tiden i fire maskiner i nett (dette var da 286er og 386er). Det ble også kjørt en del videokvelder på dette lokalet.

Utpå sommeren ble økonomien for svak til at foreningen kunne beholde dette flotte lokalet. Det ble dratt i gang en auksjon for å selge unna det foreningen ikke trengte. Denne auksjonen samlet inn penger til dekking av husleie, og til betaling av diverse kreditorer. Etter at auksjonen var gjort unna, ble det flyttet til nye lokaler. Dette skjedde utpå sensommeren.

De nye lokalene var betraktelig mindre og bestod kun av et rom. Her ble alt det som var igjen etter auksjonen pluss TV-en og videoen som var leiet hos Thorn. Her ble det hyppige videokvelder på mandagene. Da samlet vi inn 20 kroner av hver til å dekke leie av TV og videoen. Det som ble igjen, gikk til dekning av husleie og strøm.

I 1994 ble det også et frafall av medlemmer, og etter at vi skiftet lokaler ble det bare igjen en kjerne på 10-12 faste medlemmer. Mye av aktiviteten i siste delen av året gikk først og fremst ut på å skaffe nok penger til å dekke husleien, og den stadig stigende gjelden. Derfor kjøpte folk gjerne mye i kiosken og noen lot til og med vekslepengene være igjen i kassen …

Det kan sies at 1994 var et år som begynte bra, men som etter hvert ble et stort antiklimaks.

NOVUS ANNUM, NOVUS ALEI

1995

Begynnelsen

Haugaland Dataforening har kommet seg helskinnet gjennom enda et år og står styrket tilbake. I 1995 så HDF radikale forandringer, og selv om mange frykter forandringer så har det vist seg at forandring kan mer enn bare fryde.

I begynnelsen av 1995 ble nytt blod valgt inn i styret i Haugaland Dataforening. Dette viste seg å bli slutten for det gamle HDF og begynnelsen på det nye. Men vi begynte med friskt mot. Vi skulle få foreningen på beina igjen.

Men etter noen måneder måtte vi se inn i realitetens blodskutte øyne. Vi kunne ikke opprettholde vårt nåværende lokale med vår nåværende inntekt, uansett hvor mye viljestyrke vi hadde. Vårt eneste mulighet var å flytte ut.

Avgjørelsen

Vi kontaktet da Jan Sverre Samuelsen som hadde for en god stund siden, tilbudt oss Hemmingstad Bydelshus som foreningslokale. Det var stor motstand i foreningen mot å flytte inn i bydelshuset. Argumentene var at vi kom til å miste vår frihet ved å være avhengig av faste dager og åpningstider. Men vi visste at vi egentlig ikke hadde noe valg.

Vi begynte da å flytte ut. Vi endte vår leieavtale med eieren og flyttet (og kastet) våre eiendeler.

Spenningen var stor da vi skulle se våre nye lokaler for første gang. Vi ble slått i bakken. Her sto splitter nye lokaler ferdig møblert og med rom som en skulle tro var spesialbygd for våre formål.

Vi så da at valget vi motvillig hadde blitt presset inn i var en gullkantet mulighet.

Flere Likesinnede

Kort tid etter at vi hadde flyttet inn hadde ryktene (og våre løpesedler) spredd seg til andre datainteresserte, og folk begynte å strømme på i overveldende mengder (i alle fall sammenlignet med HDFs tidligere aktive medlemsmasse).

I mellomtiden hadde vår formann fått startet sitt eget firma - Intercom. Internet- leverandør på Haugalandet. I et øyeblikk av pur giverglede gav han HDF et Internet-abonnement helt gratis. Kort tid etter var HDF oppe på nettet med egen Web-side.

Data-Aktiviteter

Mer enn noen gang før levde Haugaland Dataforening opp til navnet sitt. Vi var blitt mye mer dataorientert enn vi noen gang hadde vært i våre fem tidligere lokaler. Om det ikke alltid skjedde noe, så dreide det seg alltid om datamaskiner. Tidligere hadde HDF ikke noen maskiner (og få av medlemmene tok med seg sine egne maskiner) så mye av aktivitetene dreide seg om filmvisning og rollespill.

Vi hadde noen Mini-Gatherings tidligere, men ingen kom i nærheten av Haugaland Dataforenings OMNIUM-GATHERUM©.

Dette var en sammenkomst som satte merker. Vi var over hele huset. Vi var oppe i nettverk. Vi var ute på Internett. Vi var til og med utendørs (for å hente forsyninger, selvfølgelig). Dette er en happening som definitivt kommer til å gjenta seg.

Vår beste foreningsavis ble også utgitt etter at vi kom til Hemmingstad. HD-Nytt skiftet navn og ble Asylum (navnet spiller på at Hemmingstad-huset var et tidligere asyl/sanatorium/galehus). Layouten var ny og formatet var endret. I det store og hele var vi meget fornøyd med det endelige resultatet.

Mørke skyer

Da, plutselig, da Haugaland Dataforening for første gang var på vei oppover og så ut som den skulle klare seg, ble vi informert om at Hemmingstad Bydelshus skulle nedlegges. Det var ikke midler nok til å drive det, og det ville forsvinne sammen med flere andre institusjoner. Vi ble lamslått. Krisemøter ble innkalt og ivrig fulgte vi med i lokalavisens politikk-artikler.

Men like fort som trusselen kom så forsvant den, og enden på svanesangen ble at selv om foreningen måtte betale for seg kom ikke dette på mer enn et symbolsk beløp.

In Futurum Vivit

Hva frem-tiden vil bringe er det få som vet sikkert. Og enda færre har kontroll på den. Trygt er det i alle fall å si at de aller største cumulonimbus-skyene har begynt å blåse bort.

Men selv om vi ikke helt trenger solbriller ennå for å møte fremtiden, mener vi at noen har tuklet med kontrasten, og fremtiden har en hvitere tone av grått.

John Ivan Wiik, sekretær